Mer om filmen

Død Snø Wirkola blod
450 liter blod gjør at dette i aller høyeste grad er en voldelig affære – men morsom!

Regissør og manusforfatter Tommy Wirkola, sammen med medforfatter Stig Frode Henriksen, beviste for alvor hva de var laget av med filmen Kill Buljo – The Movie. Der fikk den gjengse filmelskeren se et prakteksempel på at man kan komme veeeeldig langt med ren og skjær entusiasme. Hvem trenger vel et megastort budsjett når oppfinnsomhet, humor og alt det andre er på plass!

Da Død Snø kom ut på markedet beviste gjengen overfor seg selv og alle andre at de kan gjøre banebrytende ting på et lite budsjett – og faktisk skape noe ganske så nytt: nemlig en nazizombiefilm! Det høres helt vanvittig ut, og den som har sett filmen kan vel kanskje trygt skrive under på at graden av galskap som kom frem i filmen nådde helt ålreite høyder, bare for å bruke et beskjedent begrep.

Død Snø er en film, som nok kanskje mange forvekslet med den gamle og populære påskekrimmen Rød Snø, som definitivt ikke kan sees på som en produksjon gjort av kompiser for kompiser. Her finner vi flere velkjente skuespillere og det skal også sies at det er brukt profesjonelle folk til å utføre de tekniske oppgavene og funksjonene som kreves i en moderne filmproduksjon.

Ser man på effektene så var det naturligvis ikke spart på noe her, og budsjettet på denne delen av produksjonen lå på solide 3,5 millioner kroner – og på den tiden var det en god del mer enn noen annen norsk film som hadde kommet ut (uten at jeg har kontroll på det nå ettersom vi skriver 2017).

Vi legger ikke skjul på det: det er en blodig affære, dette, og man brukte intet mindre enn 450 liter blod for å gjøre scenene så saftige og brutale som mulig. Klart man må ha såpass når døde nazisoldater står opp av snøen som zombier og som deretter går til brutalt angrep på noen medisinstudenter som aner fred og ingen fare!

Nå er ikke dette en film som skal ‘skremme’ oss seere på den tradisjonelle måten, og man har i Død Snø benyttet seg av en stor grad av humor – og det er ikke fritt for at vi med jevne mellomrom kjenner litt på feelgood stemningen som unektelig råder i filmen. Skrekkfilm eller ikke – dette er utvilsomt noe helt annet enn det du har fått se fra norske filmprodusenter – og har du ikke sett filmen er det bare å gjøre det nå!